Vi kan ikke tillate oss å rive Fylkesbygget

Fylkesbygget.jpg

 «I want you to panic» sa 16 år gamle Greta Thunberg på Davos, og satte i gang en stor bølge av demonstrasjoner blant ungdommer over hele verden.  De er bekymret for deres fremtid. Og Greta har helt rett. Det er alt for enkelt å la være å ta innover oss de klimautfordringene vi møter. Men vi må gjøre det. Det er på tide å se i oss selv, på hva vi kan, og hvordan vi kan bruke det vi kan for å gjøre en forskjell. Vi i Vill Urbanisme kan arkitektur og vi kjenner byggebransjen. Vi har som mål å tenke bærekraft i alt vi gjør, i alle ledd og på alle nivå.

Så mens ungdommer demonstrerer og ber oss om å få panikk og agere, så vurderer politikere og rådgivere å rive både Rådhuset og Fylkesbygget i Bergen. I et klima og miljøperspektiv vil det være et usedvanlig dårlige valg.  

BYGGEBRANSJEN

Vi har en byggebransje som forurenser.  Klimagassfotavtrykk skjer fra energi i bygg, transport og materialbruk.  Vi er fremover også nødt til å vurdere materialenes klimagassfotavtrykk. 

90% av fremtidens bygg i verden er allerede bygget. Det er i det eksisterende bygde miljø man virkelig kan gjøre en forskjell. Vi må derfor begynne å se på alt vi har som ressurser som kan brukes og ikke som avfall. Selv om man i dag er god til å sortere avfall, også i byggebransjen, så har det en helt annen prosessuell linje som etterlater seg et klimaavtrykk. Alle eksiterende ressurser har en verdi som kan gjenbrukes. 

Vi trenger nå en helt annen kompetanse enn byggebransjen har hatt hittil. Som rådgivere må vi tenke annerledes, både iht ressurser men også i forhold til måten vi tilpasser oss forutsetninger som er i eksisterende bygningsmasser. Vi må jobbe mer dynamisk, analytisk og ikke tre nedover standard løsninger på nye problemstillinger.

FYLKESBYGGET

Bergen kommune fattet i forrige uke et viktig vedtak om å bevare Rådhuset og pusse det opp. Selv om beslutningen var riktig, var det ikke miljøargumentene som var begrunnelsen, og det var flere kjente bypolitikere som stemte for å rive bygget. 

Hordaland Fylkeskommune skal fremstå som en forkjemper for det grønne skiftet, men har besluttet å rive det eksisterende Fylkesbygget, for å bygge et nytt på samme sted. Når vi vet at byggesektoren står for 40 % av energibruken og klimagassutslippene i verden, så er det på tide å snu konservative tanker og en konservativ bransje. Bærekraft må være en obligatorisk vurdering i alle valg vi tar, og i et slik paradigme må Fylkesbygget bevares. 

Etter at Fylkeskommunen tok beslutningen i høst om å rive, i stedet for å rehabilitere og påbygge, ble det lansert en arkitektkonkurranse i samspill med totalentreprenører.  I disse dagene vurderes alternativene for det nye Fylkesbygget. Vi vet at bygget er slitt og at det har vært utfordringer med det. «Brunosten, som det er kalt på folkemunne, er heller ikke Bergens stolthet rent estetisk, der det står som en av byens viktige portal. Men dette er i utgangspunktet irrelevant.

Mange bygg i dag blir allerede revet etter 20-30 år fordi de ikke tilfredsstiller nye krav eller kan tilpasses nye funksjoner. Utfordringen vår er at vi vet at byggene som bygges nå heller ikke kommer til å leve så lenge. Materialkvaliteter,  tekniske løsninger, bæresystemer etc velges ikke iht bærekraftperspektiv for byggets levealder og endring i bruk, men ut i fra økonomiske- og rasjonelle valg. Og i en relativt kortsiktig tenkning.

Dagens Fylkesbygg har en fasade, tekniske anlegg og innvendige løsninger om er utgått på dato og må skiftes ut. Samtidig er det helt andre behov i dag enn det var den gang det ble bygget. Men mesteparten av bærekonstruksjonen er i takt og av meget god kvalitet.  Derfor kunne en rehabilitering med et nytt påbygg enkelt fått bygget til å bli funksjonelt og fremstå med et nytt arkitektonisk uttrykk. 

Vi må ta innover de klimatiske utfordringene og tenke annerledes rundt eksiterende bygg. Vi har ikke råd til å sløse med resursene. Det må derfor være meget gode argumenter for å rive hvilket som helst eksisterende bygg, og dersom man ikke klarer å få inn de funksjonene man ønsker, så er ikke bygget egnet og man må heller vurdere flytting og bruke byggene til andre funksjoner.

Har noen regnet på hva det totale klimagass avtrykket vil være ved å rive bygget, for så å bygge nytt, i motsetning til å rehabilitere? Har noen regnet på hvor mange 1000 ekstra lastebiler som skal kjøres inn og ut av Bergen sentrum for å kjøre ut avfall og bringe inn nye materialer? Har noen gjort vurderinger av hvilke resurser som ligger i materialene i eksisterende bygg og hvordan disse kan gjenbrukes?

I tillegg til dette vil det å rive Fylkesbygget forlenge byggeperioden med nesten ett år og det vil sannsynligvis koste over 100mill ekstra å bygge nytt, i motsetning til det å rehabilitere

 URBAN TILNÆRMING

Det er laget en reguleringsplan for området. Denne baserer seg på en utforming der eksisterende bygget blir stående. Det betyr at nybygget må ha samme høyder og mye av det samme utformingen som om vi skulle bevare bygget. 

Når man beslutter å rive for så å bygge nytt, må man se på helheten i området i et langsiktig urbant perspektiv. Man må gjøre vurderinger på om hva som ville vært den reelle og gode løsningen om man skulle tenke helt nytt.

Man må analysere området, sikre viktige fremtidige forbindelser, undersøke hvordan man skaper et godt byliv i område med gode førsteetasjer som sikrer aktivitet og trygghet i nærområdet. Det er lett å anta at grunnlaget for et nybygg kunne ha sett annerledes ut, enn om man skulle ha bevart eksisterende bygg. 

Vi vet bl.a at Bybanen har en av de mest kritiske kurvene der den svinger inn foran dagens Fylkesbygg. Nå hadde vi hatt anledning til å tilpasse bygget slik at vi kunne gi et fremtidig rom for optimalisering.

 UTFORDRINGER SKAL GI MULIGHETER

Kunsten er å finne muligheter i de utfordringene en møter på. Vi vet at funksjonskrav har endret seg med tiden, arbeidsplassutformingen har endret seg og teknologien har endret vår måte å fungere og jobbe på. Kan nye utfordringer, trigge frem nye løsninger?

Det er mange argumenter for rivning av Fylkesbygget. Argumentasjonen er både lave etasje høyder, at etasjene ikke er egnet for gode kontorløsninger, og at det trengs bredere/flere rømningstrapper for den arbeidstettheten det legges opp til.  Hver problemstilling kan jobbes med på en systematisk måte slik at en finner riktige og gode løsninger. Og kanskje nye løsninger som vi ellers ikke hadde tenkt på.

Vi skal selvfølgelig lage gode arbeidsplasser. Det er vesentlig å få til, spesielt når man vet hvor mye tid vi bruker på arbeid. Fylkeskommunen har tatt dette aspektet alvorlig, der de ønsker gode kontorløsninger, og der de har lagt opp til gode prosesser for dette og turd å ta fremtidsrettede og dristige valg iht arbeidsplassutforming. Her går Fylkeskommunen foran som et godt eksempel og ønsker løsninger for funksjonsbaserte arbeidsplasser. Dette gir også en unik mulighet til å tenke annerledes, bruke arealene på nye måter og skape ulike og alternative arbeidsplasser som reflekterer mangfoldet blant oss mennesker. Det er dette arkitekter kan og må brukes til. Ta de ytre rammene og forutsetningene i prosjektet og finne løsninger for gode arbeidsvilkår og et godt arbeidsmiljø.

Når det gjelder etasjehøydene, er utfordringen ofte de tekniske føringene. Skal man bygge nytt, vil det legges det opp til 1meter ekstra per etasje. Det vil si at per 4. etasje, «mister» vi areal tilsvarende 1 etasje. Det vil si at for et nytt Fylkesbygg, vil det samme bygningsvolum som det eksiterende, ha 3 færre etasjer, tilsvarende en arealreduksjon på ca 2000m2. Regner man det om til penger tilsvarer det et taps areal og budsjett på kanskje 70million kr. Vi trenger ingeniører som tenker annerledes iht ventilasjonssystemer. Det kan være desentraliserte anlegg, flere vertikale føringer, bruk av termisk masse, åpne himlingsløsninger etc

I stedet for å rive bygget, kan vi heller bevare den delen av bærekonstruksjonen som er i takt både i underetasjer og i hovedblokken. Her har vi flott ingeniørkunst med betong som kan komme til syne, få nytt liv og fungere som termisk masse, som er en nødvendighet for å skape fremtidens null-utslipps bygg.

 OPPFORDING

Jeg oppfordrer Fylkeskommunen til å gå inn i prosessen ved å velge det best egnede teamet med prosjektledere, entreprenører, arkitekter og ingeniører, som tørr å tenke annerledes og som er villig til å ta grep for fremtiden. Ikke riv Fylkesbygget, men vis hvordan vi kan ta vare på ressursene og bruke dem på riktig måte. Nå er det viktig at Fylkeskommunen viser at de mener alvor med å stå bak «det grønne skifte» og ikke minst at vi er dynamiske og dyktige nok til å tenke kreativt for å imøtekomme fremtiden. Vi kan ikke være bekjent med å ta avgjørelser og finne løsninger basert på gårsdagens kunnskap, når vi vet at det forventes noe annet av oss i fremtiden. 

De store klimatiske utfordringene kan ofte være alt for vage for oss og virke så fjerne at vi ikke klarer å forholde oss til det. Vi sorterer avfall, kjøper bambustannbørster og har god samvittighet, men forstår ikke helt hvordan dette skal føre til store endringer. Men her har vi et helt konkret eksempel på hvordan vi kan forandre holdninger og tilnærminger som vil ha betydning.

Jeg ble nylig påminnet Obamas ord : «Vi er de første som merker effekten av klimaforandringer – og de siste som kan gjøre noe med det»!

Grip sjansen og vis neste generasjoner at vi tar de på alvor!

 

Jan Erik Rossow (arkitekt)

Vill Urbanisme

Les redusert versjon i Bergens Tidende her:

Ikke riv fylkesbygget!

Anders Sletten Eide