Sydneshavn fakta | Vill Urbanisme | Marin klynge på Dokken i Bergen

Her finner du fakta om Havbyen Bergen. Sydneshavn, er det prosjektet som kan binde bolig, næringsliv og den Marine Klynge sammen . Les også om Akvariet, HI & REDERIET, THE NORTH ATLANTIC GATEWAY(2018), VISJON DOKKEN(2015), nøkkeltall om Sydneshavn, og ‘hva er en superklynge?’.

OPPSUMERTE FAKTA

Skjermbilde 2018-12-21 kl. 17.09.21.jpg

DOKKEN

AREAL:
ca 270.000 m2 inkludert godkjente utfyllinger

DELOMRÅDER
En fremtidig utvikling av Dokken må området deles inn i flere deler for utvikling.
Allerede i dag er det flere av disse som utkrystaliserer seg som selvstendige utviklingsområder:

1) Byhavn
2) Sydneshavn
3) Jekteviken
4) Torborg nedreåsgate - Gassværket
5) Kontainerhavnen

Havbyen-kart-06red.jpg

SYDNESHAVN

AREAL:
ca 48.000 m2 grunnareal

PROSESSTATUS:
Området er i dag i bruk av BRING, men skal fraflyttes i 2020. Bergen kommune har kjøpt festeavtaler på bygg. Arealer langs veien er i bruk til ulik ikke-havnerettet kontorvirksomhet. Det er i dag ingen formelle forandringsprosesser i området.


Skjermbilde 2018-12-21 kl. 17.02.00.jpg

AKVARIET

UTFORDRING:

Dersom HI flytter - må Akvariet bygge nytt, restaurere eller stenge dørene innen 8 til 12 år.

PROSESSTATUS:
Akvariet har utarbeidet visjonsdokumenter som fastslår at de ønsker å flytte til samme sted som samlokaliseringen av de marine FoU virksomhetene i Bergen.Her kan de dele på den staltige investeringen i vannforsyning. Dette sparer 250 millioner kroner i realiseringen eller restaureringen av nytt akvarium. Dersom Akvariet skal renovere, må nytt midlertidig akvarium bygges. Så må dyrene overføres til midlertidig lokasjon under restaurering av eksisterende anlegg. I denne perioden taper Akvariet alle inntekter. Siden kan dyrene flyttes tilbake til eksisterende lokale.
Dersom man bygger nytt Akvarium et annet sted, kan driften opprettholdes i byggetiden, og Akvariet flytte inn i nye lokaler direkte. Siden kan eksisterende lokasjon på Nordnes utvikles til bærekraftig by. 
Akvariet ønsker å doble besøkstallene og videreutvikle dagens rolle som visningssenter for den marine forskningen. For å gjøre dette trenger man en annen lokalisering enn i dag.

HI-perspektivred.jpg

HI & REDERIET

Det er viktig å være tydelig på forskjellen mellom innholdet i KVU marine FoU virksomheter, og romprogram for samlokaliseringen av HI.

KVU prosessen dannet grunnlaget for den første statlige økonomiske bevilgningen - og satte rammene for hvilken type nybygg (eller restaurering av eksisterende fasiliteter) som skulle gjøres. Romprogram for nybygget utarbeides i samarbeid mellom brukerne av bygget og Statsbygg. Dette programmet danner grunnlaget for valg av tomt til det omtalte konseptet.

I KVUen understreket HI sitt forhold til rederiet som viktig, og de ansatte og instrumentteknikere i Rederiet er med i KVUen. Rederiet har imidlertid lagre, verksteder og instrumentlaboratorier der behovene for plass til lagring, kalibrering, reparering og utvikling av utstyr og instrumenter har vært økende i de siste årene. Noe av lager og verkstedsbehovene var utenfor mandatet i KVU’en.

HIs rederi har mange ansatte som samarbeider nært med forskere for overvåkning, forskning og utvikling under tokt. Alle data og prøver fra forskningstoktene ankommer HI på båt, både egne og leiefartøy. HI ønsker en direkte kobling mellom sine lokaler for prøvemottak og eget rederi. Det er også en omfattende utveksling av dyrt forskningsutstyr. Dette fordrer tilgang til dypvannskai i umiddelbar nærhet.

Aksodiagrammer16-16red.jpg

NØKKELTALL SYDESNHAVN

TOMT:
-Ca. 40 daa

AREAL:
-Marin klynge 43.100 m2
-Akvariet 12.000 m2
-Maritim Klynge 35.000 m2
-Bolig 32.000 m2
-Vil Vite 9000 m2

NYBYGG 131.100 m2 | PERSONER PER/DAA 14.5 | OFF. ROM 15 daa

STRANDPROMENADE 550 m | ARBEIDSPLASSER 3000 | BEBOERE 860

Mad_Dokken_Dokken Aerial With Ship_copyright www.mir.no.jpg

VISJON DOKKEN(2015)

I 2015 var Fredrik Barth og Anders S. Eide sentrale i arbeidet med Visjon Dokken som prosjektleder urbanisme og fagansvarlig arkitektur for Asplan Viak.

Bergen sentrums rolle har gjennom årtier blitt utfordret både som bosted og handelssentrum. Flere boliger og mer næringsliv i sentrum er derfor en nødvendighet for å gjenreise byens sentrum som det naturlige midtpunktet i hele regionens liv. På Dokken skal Bergen utvikles med vekt på god, urban bokvalitet, et internasjonalt utdannings- og forskningsmiljø, modernenæringsbygg samt attraktive kultur- og handelstilbud. Alt innenfor en bærekraftig bydel.

Totalt utviklingspotensiale: 490.000 m2 BRA kombinert bolig og næring.
3.500 boliger
5.000 fastboende

8.000 arbeidsplasser
500 grunnskoleplasser
200 barnehageplasser
15.7 mål med offentlig park
14.6 mål offentlige plasser
13 mål halvoffentlige gårdsrom med gode sol- og lysforhold.

Over 1,5 km sjølinje blir gjort tilgjengelig for byens befolkning.Prosjektet ble utviklet som et forskningsprosjekt på vegne av initiativtakerne OBOS og EGD property, og svaret - en bærekraftig byplan - ble levert til Bergen kommune som innspill til rullering av KPA. I etterkant av dette har nå Bergen kommune vist
Dokken - byens havnearealer - som område for transformasjon til byutvikling i forslag til ny kommuneplan.

Utstikkerenred.jpg

HVA ER EN SUPERKLYNGE?

Norge har tre globale klynger (definert av Torger Reve):

1)Maritim
2)Sjømat/marin
3)Offshore energi

Alle disse er mer eller mindre lokalisert i Bergen. Dette er et utrolig potensiale for byen. For å ta spranget fra et noe fragmentert næringsliv innen marin og maritim sektor, til en virkelig internasjonal superklynge trenger man å samle disse aktørene, danne en superklynge innen «ocean industries», og satse på denne klyngen innenfor Havbyen Bergen. Det er her det store potensialet for næringsutvikling og nyskapning ligger, og det er dette som må være målestokken når man skal evaluere næringsetableringer i omstillingssamfunnet.

CCB51.jpg

THE NORTH ATLANTIC GATEWAY(2018)

Sammen med gode venner og kollegaer i COWI og CIVITAS har Vill Urbanisme tegnet mulighetsstudie for Ågotnes Næringspark og Bergen Havn. Mulighetsstudien viser hvordan fremtidens havn kan se ut dersom havnestyret vedtar å lokalisere Bergen Havn til Ågotnes. I midten av desember skal havnestyret gjøre sin beslutning, og dette prosjektet danner et av flere viktige arbeider som til sammen danner beslutningsgrunnlaget. Prosjektet har synliggjort konsekvensene av en flytting, vist mulighetene for å skape en helt moderne, fleksibel og supereffektiv havn, en faseplan for oppbygning, en økonomisk gjennomføringsmodell og en rekke tiltak som kan iverksettes for å flytte mer gods fra vei til sjø. Prosjektet, døpt - The North Atlantic Gateway – viser så potensialene som finnes for å vokse til Vestlandets største og beste havn.

I Vill Urbanisme har vi særlig hatt fokus på temaene «den smarte havnen» og «den grønne havnen». I dette perspektivet har vi lagetstrategier for hvordan man kan tappe inn i«decomission markedet» og se på mulighetene som ligger i gjenbruk av offshore installasjoner i bygging av fremtidens bygg. Eksempelvis har vi synliggjort hvordan en jackuprigg kan demonteres og gjenbrukes som byggematerialer til det nye terminalbygget for Bergen Havn. Videre har Vill Urbanisme tegnet en næringspark på nærmere 250 mål. Et område som ligger som et bakareal bak fremtidens havn. Et areal som kan utvikles for kontor- og næringsaktører som ønsker å lokalisere seg ved siden av The North Atlantic Gateway. Det er i koblingen mellom innovative bedrifter, logistikkaktører, teknologibedrifter, grossister, forskningsinstitusjoner, boliger, hoteller og urbane funksjoner at fremtidens havnskal bli en realitet.